De fleste vil ha behov for å gjøre innledende søk før og underveis i arbeidet med å utvikle et avgrenset forskningsspørsmål, problemstilling eller hensikt. De innledende rundene har som mål å «se hele feltet» eller å få ideer til emner, emneord og forskere som bør følges. De innledende rundene kan bidra til å finne en unik vinkling på forskningsspørsmålet og til å få en (noe overfladisk), historisk oversikt over utviklingen på fagfeltet.
Noen kilder til innledende søk
Oria – bibliotekets discovery-verktøy og bibliotekkatalog.
Google Scholar – den faglig-vitenskapelige indeksen til Google
Oria gir oversikt over hva biblioteket har tilgang til av fysiske og elektroniske titler. NTNU har store pakker og gode tilganger, generelt sett. Oria har likevel noe begrenset søkefunksjonalitet og ikke alle databaser er (godt) dekket. Oria bør derfor i første omgang kun brukes som en inngangsport.
Beskrivende tekst til Oria-video
Google Scholar er Googles faglig-vitenskapelige indeks. Scholar er et godt verktøy for å skaffe oversikt over høyt siterte kilder, men har preferanse på å vise det som er sitert og etablert, og er derfor ikke særlig egnet til å finne nye kilder, og særlig der det foregår paradigmeskifter. NTNU har koblet Oria og Scholar sammen, på den måten at Scholar skal oppdage det når vi har tilgang til et visst dokument. Så lenge man benytter seg av NTNUs nettverk, enten på campus eller via VPN, kommer det derfor opp «Fulltext @ NTNU» ved siden av dokumenter som vi skal ha tilgang til. Klikker du på linken vil systemene forsøke å lede deg til fullteksten av dokumentet. Et problem for oss er at Google ikke vil frigi en fullstendig liste over ressurser eller hvordan de henter ut og rangerer dokumenter, så vi har ikke full oversikt over hvor godt Scholar dekker de ulike fagfeltene. Scholar har likevel fordelen av at den finner en del «grå» litteratur.
(se også: Del 3: bias og cherry-picking)
Siteringsdatabaser
Siteringsdatabaser kan være til stor hjelp når det gjelder å finne kilder, men de er spesielt godt egnet til å binde sammen fagområder. Du kan for eksempel se hvilke forskere som går igjen på et visst fagfelt, du kan se hvem som har brukt en spesiell artikkel du er interessert i eller se hvilke kilder artikkelforfatteren har brukt. Du kan også se hvor mange ganger en artikkel er sitert og hvor forfatterne er tilknyttet. Det kan dessuten være svært nyttig å gjøre siteringssøk på de studiene du til slutt velger å inkludere slik at du får med det nyeste.
Etterhvert har flere databaser fått siteringsfunksjoner, men de to mest vanlige, rendyrkede siteringsdatabasene er Scopus og ISI Web of Science. I tillegg er det mange som bruker siteringsfunksjonen i Google Scholar.
Noen videoer som demonstrerer bruk:
Snøball-metodens utfordringer
Når man leter i litteraturlister for å finne nye artikler, som igjen har en litteraturliste som er interessant osv, så kaller man det «Snowballing» eller Snøball-metoden. Det samme gjelder dersom man bruker siteringssøk ved å finne ut hvem som har henvist til en artikkel og hvem som har brukt den artikkelen osv osv.
Det kan være veldig fristende å bruke denne metoden, som forresten også kalles reference nesting, citation searching eller tracking. Du bør likevel være litt oppmerksom når du gjør det. Å bruke snøballmetoden gir nemlig større muligheter for «sampling bias» som gir et skjevt utvalg av artikler. (Se også: Del 3: Bias og cherry-picking)
Det viktigste motargumentet er likevel at det er vanskelig å reprodusere slike søk. Det vil derfor kunne svekke studien. Det er også vanskelig å vite når man skal stoppe, for i utgangspunktet kan man drive på i det uendelige.
«Hvor mange databaser skal jeg søke i?»
I følge The Cochrane Handbook for Systematic Reviews of Interventions bør man søke i minst Medline, Embase og CENTRAL når man skal skrive medisinske intervensjonsoversikter. I tillegg anbefales det å bruke databaser som er relevante for eget fagfelt, f.eks. CINAHL for sykepleie, PEDRO for fysioterapi og PsychInfo for studier innen psykiatri/psykologi. Det er også anbefalt å søke i en siteringsdatabase, som f.eks. ISI Web of Science (WoS) eller Scopus. WoS og Scopus er omtrent like store med tanke på antall dokumenter, men de dekker litt ulikt på fagområdene. (Se: her for en sammenlikning)
Tips til databaser
Det er vanskelig å angi et eksakt antall databaser det bør søkes i for hver oversiktsartikkel. Det kommer an på fagområde og tema (se over). I dette kurset vises det søk i fire databaser, nemlig PubMed, Ovid MEDLINE, Cinahl og Cochrane library. I mange tilfeller vil det være naturlig å gjøre søk også i andre databaser, for eksempel:
- AgeLine (geriatri)
- AMED (komplementær og alternativ medisin)
- British nursing index (særlig for sykepleie og andre helseutdanninger)
- EMBASE (medisin)
- Global health (folkehelse)
- OTseeker (ergoterapi)
- PEDro (fysioterapi)
- PsychInfo (psykiatri, psykologi, etikk)
- SveMed+ (medisin og helse)
Referanser:
Higgins, J. P. T., Green, S. og Cochrane Collaboration (2009) Cochrane handbook for systematic reviews of interventions. The Cochrane Collaboration. Tilgjengelig fra: http://handbook-5-1.cochrane.org/.
Systematiske litteratursøk 